Speiding - nasjonalt og lokalt


av Anders Olsen (utdrag)


INNHOLD:


Framveksten av den internasjonale speiderbevegelsen
Speiderbevegelsen i Norge
Det nasjonale speiderarbeidet under krigen
1.Mo speidertropp blir til
Perioden 1931 til 1941
Tida etter 1945

Bilde av 1.Mo speidertropp 1965

 

FRAMVEKSTEN AV DEN INTERNASJONALE SPEIDERBEVEGELSEN

Den 31. juli 1907 samlet 20 gutter fra forskjellige samfunnslag seg på Brownsea Island i Den engelske kanal for å være sammen på leir fram til 9. august. Leiren har senere fått navnet "Verdens første speiderleir". Deltagerne på leiren ble delt inn i patruljer med 5 medlemmer i hver og med den eldste som patruljefører. De møtte opp i all slags antrekk men var bedt om å møte i "korte bukser" som er et typisk engelsk og praktisk antrekk. Patruljene ble markert med skuldersløyfer som nådde helt ned til albuen. Patruljeflagg hadde de også. Patruljeførerne hadde foran på lua ei kvit filtlilje.

Mannen som hadde innbudt dem var en "kjendis" i datidens England. Generalløytnant Robert Stephenson Smith Baden-Powell hadde forsvart byen Mafeking i Sør-Afrika mot en stor overmakt i 200 dager i den ulyksalige Boerkrigen. Etter dette hadde han fått navnet "Helten fra Mafeking". Det er klart at når unge gutter fikk innbydelse fra en slik kar, møtte de opp med glede.

Bakgrunnen for at Baden-Powell laget denne leiren var at han i sin tid som militær hadde trent soldater i speiding og oppklaring og han hadde skrevet en håndbok om dette. Denne håndboken ble tatt i bruk av unge gutter til lek og fritidsbeskjeftigelse, noe den ikke var beregnet på. Men Baden-Powell så mulighetene til å lage et program: "Speiding i fredens tjeneste". For å prøve sine ideer ville han se hvordan de virket i praksis.

Leiren ble vellykket. på grunnlag av den skrev Baden-Powell: "Scouting for Boys" (Speiding for Gutter). Denne boken førte til at gutter dannet patruljer og fikk voksne mennesker til å hjelpe seg som troppsledere. Dette har videre ført til at det i dag finnes om lag 25 millioner speidere (gutter og jenter) rundt om i hele verden fordelt på over 150 land. Den gnisten som ble tent på Brownsea Island har bredt seg til en brann hele verden over.
Innhold

 

SPEIDERBEVEGELSEN I NORGE

 Ideen til speiderarbeidet kom til Norge på forskjellig vis og til forskjellige steder uavhengig av hverandre. Stort sett var det Baden-Powells bok "Scouting for Boys" som var grunnlaget. Det kan derfor neppe ha vært noe arbeid i gang før tidligst i slutten av 1908.

Den nye bevegelsen ble mye omtalt i pressen. Den første speidertroppen her i landet ble nokså sikkert startet av løytnant O.Huseby på Asker Middelskole i september 1909. Dette skjedde muligens på grunnlag av flere artikler som journalist Mathieu Berckenhof skrev i Dagbladet samme året. Mange tropper ble startet rundt om, og disse ble knyttet til idrettslag. På grunnlag av disse "idrettstroppene" ble Norske Gutters Speiderkorps (NGSK) stiftet i 1910 med Jørgen Grøttum som speidersjef. Christian Dons, som lærte speiderarbeidet å kjenne i England, startet en tropp etter sin hjemkomst i 1910. Troppen fikk betegnelsen 1. Kristiania. Han kom i kontakt med H. Møller Gasmann som hadde hatt en tropp ved Frogner skole siden 1911. Denne troppen fikk senere betegnelsen 2. Kristiania.

Våren 1911 bestemte de seg for å starte et nytt forbund. Det skulle hete Norsk Speidergutt-Forbund (NSF) . Da Baden-Powell var i Kristiania i august 1911 ga han uttrykk for at NSF hadde oppfattet hans ide' riktig. De to forbundene kom ikke til enighet, og i 1912 oppløste NGSK seg.

Jentene ville også være med. Ofte hadde tropper for gutter egne patruljer for jenter. Det ble også startet tropper i samarbeid med KFUK-foreninger. Den første troppen for jenter ble startet i Trondheim. Det ble forsøkt å starte et felles "pikeforbund", men det gikk ikke pga KFUK-speidernes tilknytning til Norges Kristelige Ungdomsforbund. Norsk Speiderpikeforbund ble så startet i 1921. Samarbeidet mellom jentene og guttene tok seg opp i 1960-årene, og den 23. April 1978 slo Norsk Speiderpikeforbund og Norsk Speidergutt-Forbund seg sammen til Norges speiderforbund (NSF).
Innhold

 

DET NASJONALE SPEIDERARBEIDET UNDER KRIGEN 

Under den tyske okkupasjonen av Norge i 1940 deltok speiderne bl.a. i sivilt luftvern og sanitet i motstandsbevegelsen. Den 11. september 1941 ble speiderarbeidet forbudt og alle organisasjonens eiendeler beslaglagt av okkupasjonsmakten. Speiderarbeidet fortsatte i det skjulte. Guttenes forbund fortsatte sitt arbeid i England. Her ble det også startet nye tropper under krigen.
Innhold

 

1.MO SPEIDERTROPP BLIR TIL 

Allt så tidlig som i 1911 ble det drevet speiderarbeid på Mo. Troppen ble av forskjellige grunner ikke med i NSF. Det første møtet ble sannsynligvis holdt 14. mai det året og allt 17. mai deltok de som egen gruppe i borgertoget. I tidsrommet 1911 til -31 ble det mest drevet med turer og lignende. så vidt vi vet var det i denne tiden ingen leirer. Arbeidet ble i begynnelsen ledet av Einar Asphaug. Noe senere tok Mathias Forsmo over. Interessen var meget god og det tok ikke lang tid før medlemstallet passerte 20. Arbeidet ble hovedsaklig drevet om sommeren. Om vinteren var det ingen turer men det hendte at det ble holdt ett og annet møte. En del sport ble det også drevet, vesentlig fotball. Det allermeste av utstyret fikk de tak i gjennom Otto Kock i Bodø, men det var slett ikke lite som ble både selv- og elgjort. Blant annet ei fane.

Utover i 20-årene var det en markant tilbakegang i arbeidet og i 1928 var de siste rester av aktivt speiderarbeid forsvunnet. Blant lederne kan nevnes advokat Per Rygh, banksjef S. Marstein og J. P. Hauknes. Møtene ble delvis holdt i Mo Kristelige Ungdomsforenings lokaler, dels i MHK's tidligere kontorbygg. Møtene ble ikke holdt på noen fast dag. En av de få ting vi vet med sikkerhet at det ble drevet med var tauverksarbeid. Det var kaptein Aksel Hansen som sto for dette. Han kunne ikke så rent lite.
Innhold

 

PERIODEN 1931 TIL 1941 

I 1927 ble Helgeland og Salten Krets skilt fra hverandre. På kretsens årsmøte i Sandnessjøen den 19. april 1931 ble 4 speidere fra Mo opptatt. Disse 4 dannet grunnstammen i den senere så seiglivede 1. Mo speidertropp. I juli ble det opptatt 15 nye speidere og vi kan snakke om en tropp. Den første tiden var det heller smått med penger i kassa. For å få nok til et troppsbanner ble det startet en innsamling. Banneret kostet kr. 20,- og det kom inn kr. 21,-, derav hadde senere troppsleder C. N. Jacobsen tegnet seg for kr. 5,-. Ikke lenge etter at de nye speiderne var opptatt ble det holdt troppsleir ved Tverrvatnet (15.- 17.07.). Leiravgiften var kr. 3,- og inkluderte mat og skyss en veg.

Ledere i den første tiden var Finn Rostrup, troppsleder og Egil Rosveare, troppsassistent. I løpet av juni ble det skifte i ledelsen da C. N. Jacobsen tok over som troppsleder. Jacobsen og Rosveare ledet troppen fram til 1935 da Johan Baden tok over etter Egil Rosveare. I 1932 hadde troppen, foruten sine to ledere, 19 speidere fordelt på 6 patruljer. Dette året ble det holdt 20 troppsmøter, 3 turer og 1 leir. Troppens sommerleir ble holdt ved Gåskjønnmo og varte i 5 dager. Det var 19 deltakere. Troppen hadde et mindre hornmusikkorps som besto av 9 mann. Troppen hadde også en fotballkamp mot 1. Hemnesberget. Interessen var de første årene meget god. Det kan man ikke si om økonomien. I 1932 hadde troppen et underskudd på 53 øre som ble dekket av troppslederen.

I 1933 var troppen økt til 32 speidere og 6 aspiranter. Som vanlig hjalp speiderne til med å rydde opp i byparken til 17. mai. Også dette året hadde troppen en fortballkamp mot 1. Hemnesberget. De drev også med en del boksing, noe som forårsaket skriving i avisen Helgeland. Troppen holdt denne tiden til i troppslederens uthus helt fram til 1935. Dette året deltok medlemmer fra troppen på 2 leirer: Troppsleir ved Tverrvatnet og Salten Krets sin kretsleir i Lødingen. 1934 var ikke noe dårlig år for troppen. Det ble opptatt 6 rovere og troppen holdt seg på samme antall som før. Foruten oppryddingen i byparken hjalp speiderne til med å opparbeide en tennisbane og en hoppbakke (visstnok forløperen til Fageråsen). De holdt også et førstehjelpskurs og utvidet troppsleir på Hestneset med hele 92 deltagere. I 1935 ble roverarbeidet nedlagt og troppen fikk en markert tilbakegang. Dette året ble det for første gang deltakelse på kretsens feiring av St. Georgsdagen fra 1. Mo. på Saltens kretsleir deltok 14 speidere fra 1. Mo. C. N. Jacobsen måtte slutte som troppsleder.

I 1936 ble Arne Bjellånes troppsleder og Johan Baden var troppsassistent. I 1937 dro hele 1. Mo ut til Hemnesberget for å feire St. Georgsdag. Samme år måtte troppen ordne innkvartering for reisesekretær S. Hennie som var ventet. Året etter ble ledelsen helt forandret da Arne Pettersen tok over som troppsleder og Kristian Baden ble assistent. Under NM på ski på Mo i 1938 solgte troppen billetter og program og fikk dermed forbedret økonomien betraktelig. I 1939 mistet troppen en verdifull leder da Arne Pettersen måtte slutte. De hadde 21 speidere men bare 4 møter. Før jul delte speiderne ut pakker til gamle og fattige. Den påtenkte landsleiren i 1940 ble avlyst og speiderarbeidet ble erklært ulovlig den 11. september 1941. Det er mye som tyder på at patruljene drev med aktivt speiderarbeid lenge etterpå.
Innhold

 

TIDA ETTER 1945 

Speiderarbeidet kom fort i gang etter krigen. Odd Hopp (mangeårig generalsekretær i NSF) var tilfeldigvis på Mo. Han hjalp til med å få startet opp troppen. utpå sommeren overtok Kristian Baden. I november ble troppen delt i 3: 1. Mo, 2. Mo (Åga) og 1. Båsmo. I 1948 dro 17 speidere fra Mo sammen med 80 andre fra Helgeland til landsleiren ved Mandal. Leiren var den største som hadde vært arrangert i Norge med 12.000 innbyggere. A. Rosback kom til Mo samme året og han holdt et patruljeførerkurs. Denne høsten druknet Kristian Baden ñ en av troppens veteraner. I 1950 var det kretsleir på Huseby og HMK Haakon den 7. med følge kom til Mo.

I 1957 fikk troppene på Mo (det var på denne tiden 4 tropper) ei gammel brakke på Revelen av Norsk Jernverk. Mange hjalp til med å få huset i brukbar stand men det tok hele 10 år å få den ferdig. I 1960 var det landsleir på Brundlandnes, hvor 10 fra 1. Mo deltok og 14 fra de andre Mo-troppene. På landsleiren i Bodø i 1964 var det bare 2 speidere fra 1. Mo som deltok. Arbeidet tok seg opp igjen i 1965 og da hadde 1.Mo opptatt i seg 2. Mo. Det gikk dårligere på slutten av 60-tallet og i 1970-71 ble troppen nedlagt.
Innhold

 

Litteraturliste